Vi liker ikke vinteren, pus og jeg. Når det blir kaldt blir vi stuegriser. Og stua er iallefall jeg grundig lei av. Det har blitt for mye stue de siste årene. Når alt blir gråhvitt ute tar fargesløsheten et godt grep om sjela mi. Stearinslys, tulipaner og andre forsøk på å sette farge på tilværelsen hjelper liksom ikke. Jeg lengter mot vår. Jeg kunne like vinteren litt når jeg hadde form nok til å stå på slalomski, være på en hytte i fjellet eller sitte i en solvegg med kakao. Nå er det bare kakao igjen. Kakao inne. Og det teller liksom ikke helt. Sentimentalt, men sånn er det. Jeg får bare innrømme det; jeg vil ha vår, snøfrie gater og lys. Masse lys.

Og en fin ting er det med et sånt ønske; det vil mest sannsynlig bli innfridd bare jeg venter lenge nok. Venter. Sukk.
.