torsdag 21. februar 2008

Fokus

Her nede er det veldig lett å se på hva man kan og ikke på hva man ikke kan. Selv om det alltid er noen som er pigge og på farten, føler jeg meg for en gangs skyld ganske bra her. Jeg har armer og bein og syn og hørsel og tale, jeg kan løfte koppen min og spise selv, snu meg i senga selv og stå opp selv. Jeg kan dusje meg selv og kle meg og kjøre min egen bil. Ting som de fleste tar for gitt til vanlig. Når jeg sammenligner meg med friske, som jeg omgås til vanlig, så ser jeg alt de kan gjøre som jeg ikke kan. Alt de orker og får til som er umulig for meg. Ski og slalom og shopping og sydenferier og sjauing, for å nevne noe. Her nede endres fokuset. Fokuset blir fokusert. Fokusert av det jeg ser, av det jeg ønsker å se, av det jeg leter etter å se. Fokusert av det jeg stimuleres til å sette fokuset på. På det jeg har og kan og klarer og får til.

Siden jeg feiler noe som ikke synes så godt, anser andre pasienter meg antakelig for "frisk". Og jeg griper sjansen til å føle meg frisk. "Vil du ha en kopp kaffi? Skal jeg hente tannpirker til deg? Trenger du en kniv? Jeg skal flytte på den stolen, jeg skal rydde bort brettet ditt" osv. Litt sånn "det er jeg som har dette bordet i dag". Jeg vet jo godt hvordan det er å være den som ikke kan. Derfor gjør det godt å være serviceminded. Det gjør godt å kunne være den som får lov til å hjelpe andre. Det gjør godt å være den som ikke trenger hjelp til alt.

Det var på mange måter lettere å gå rundt med en synlig nakkekrage her (som sist), enn å se pigg og frisk ut som nå. Noe jeg jo ikke er. Men det trenger jeg ikke å si høyt til alle og enhver. Det holder å vite det selv. Og heller hviske hesten en hemmelighet eller to...

Kan det være at det er dette Cato mener med egenmestring, mon tro :-) ?

.

1 kommentar:

Anonym sa...

Å få lov til å være den sterke/friske/mobile/hjelpsomme, det er deilig. Og gir følelse av å være til nytte og ha overskudd, å være et plussmoment i tilværelsen, ikke alltid den som trenger noe fra andre. Denne plussfølelsen skal vi gjemme i hjertet, og ta frem og varme oss på når alt går på tverke. Vær sterk for de andre og svak kun for de innvidde, Åshild. Det gjør godt.


Engel med røde boksehansker