Elsker dette landet

JA, vi elsker dette landet!

Kanskje ikke fordi det er furet og værbitt,

men fordi det gir oss ly, trygghet og frihet.

Noen har kjempet, noen har sloss.

Det tilgodekommer oss som lever i dagens Norge.

I dette vårt hjørne av verden har vi fravær av krig. Vi kan spise oss mette, vi kan sove i ro når vi er trøtte. Vi har hus og hjem og vi har en velferdsstat som i rimelig grad gir oss trygghet hva helse og økonomi angår. Vi har demokrati og oljeressurser. Vi har ingen konflikter eller naturkatastrofer som truer. Vi er et fritt land som bestemmer over oss selv i den grad vi velger å bestemme over oss selv.

Er ikke dette litt vel banalt å skrive om på en blogg på 17.mai ?

Nei, fordi vi har godt av å huske på at disse mest selvfølgelige forholdene utgjør vår hverdags fundament. Fordi disse forholdene er så uendelig lite selvfølgelige.

Fordi vi er så ufattelig heldige.

Fordi vår frihet er vår trygghet.

Vår frihet er vår lykke.

Det er det vi skal huske i dag.

Det er det vi skal feire i dag.

GRATULERER MED DAGEN !

Ps. Bildene er tatt fra terassen min, midt i Oslo by.
.

Hvem har bestemt at "løvetann" er simpel, mindre verdt, ugrass?

Mange års røynsle med pil og boge

Det er den svarte prikken
midt i skiva du skal treffa,
nett den, der
..........skal pili stå og dirra!

Men nett der treffer du ikkje.
Du er nær, nærare,
nei, ikkje nær nok.

So lyt du gå og plukka upp pilene,
gå tilbake, prøva på nytt.
Den svarte prikken tergar deg.
Til du forstår pili
som stend der og dirrar::

Her er òg eit midpunkt...
 
(Olav H Hauge)

1.mai. Magnoliamedisin

I dag lar jeg arbeiderbevegelse og kampsak være. Jeg makter ikke engasjement akkurat nå. Det er godt at det finnes mennesker som holder liv i arbeideres rettigheter. Jeg må konsentrere meg om De Nære Ting akkuarat nå.

 Akkurat NÅ blomstrer magnoliaen i Botanisk Hage. Det er mektig, det er magisk og det er Akkurat Nå. Det er medisin for et medtatt menneske. Og jeg lar meg mer enn villig medisinere. Med mål om friskere dager som motto. Naturmedisin som dette er helt garantert ufarlig. Og gratis for enhver å benytte. Magnoliamagiskmaimedisin!

.

Strutter Sommer

Solvarmer Skrotten. Smitter Sjelen. I like!

.

En påske er over

Såvidt meg bekjent har det ikke skjedd noe drap her på hospitalet enda.

Jeg tror at
de hvitkledde
har tatt til fornuft;
de har funnet ut
at
det har skjedd nok drap
denne påsken.

Nok drap. Nok krim. Nok Libya, nok norske bygder, nok Oslo østkant, nok svenske campingplasser.
Nok galskap.

Påskekrimmen er avlyst. Det er nok nå.

- - - - -

Det er første påskedag. Den store gledesdagen, i følge min barndoms bibellærdom.

"Påskemorgen slukker sorgen
  slukker sorgen til evig tid"
  sang vi.

Det religiøse budskap er selvsagt metaforisk. Virkeligheten søker sin forklaring, sin forståelse og sin forsoning i metaforene. Og virkeligheten blør. Mine ører er fulle av medpasienters såre stemmer, mine øyne ser mennesker som lider, som bærer smerte, som sørger. Min hjerne vet at mennesker strider sitt livs kamp og sin hverdagskamp. Sykdom blir ikke overvunnet, desto mer ei døden.


Ikke alle sorger ble slukket idag. Selv skulle jeg også gjerne vært gladere. Den gleden jeg finner er samvær med medmennesker, mild solbris og knopper som spretter.
Spretter håp, spretter vår.

Jeg konstaterer at påsken 2011 glir inn i historien med en viss skuffelse. Skuffelse over at ting ikke er som jeg skulle ønske de var. Det positive har vært at medisinene har virket veldig bra og uten bivirkninger, at de ansatte har vært i påskegodt humør, at jeg har fått mye god påskemat, at jeg har fått hatt et rom alene og fått søvn, hvile, ro. Og at jeg har fått mange gode besøk og telefoner. Jeg sier at jeg har hatt "påskesuiten" her på avdelingen disse dagene, og med litt godvilje kan jeg si at det har vært et brukbart "påskehotell". Det gjelder å lete sine gleder med lys og lykte og den som leter, finner.

Så er det bare å håpe at jeg nå er frisk nok til at det varer en stund. For om etpar dager begynner hverdagen. For dere. Og for meg. Påsken er definert over.

.

I bedring

Det går framover. Medisinene virker som bare det. Infeksjonen slås effektivt ned. Blodårene liker ikke venefloner så det blir bytte hele tiden. Dvs. masse stikking, blåmerker og klatt. Nå har det ene fotbladet veneflon i seg, og den andre foten er knapt til å trø på pga. en veneflon der som skapte betennelse.

Jeg tar en dag om gangen. Har serviettduk på bordet, påskeegg med godis og skål med appelsiner og frukt. Det er påskepynt nok til å gi påskefølelse. Det er mye god mat å få og ute skinner sola. Det er mulig å gå en tur til kiosken og kjøpe en is, sette seg på en benk utenfor og håpedrømme om lyse vår og sommerdager som ligger foran. Sanke sammen litt optimisme, mot og håp.

Det er noe rart med denne "påskeforestillingen" om at "alle" er på hytta, står på ski og spiser appelsin og kvikklunch. Forskning viser at bare 20% av Oslos befolkning drar på fjellet. Noen drar på hytta. Noen til utlandet. Men ganske mange er bare hjemme. Hjemme med følelsen av å ikke gjøre "noe" påskeaktig. Forestillingen samsvarer antakelig ikke helt med virkeligheten. Det er en mager trøst for den som må tilbringe disse dagene på et sykehus. Det er slett ikke alle som har det "perfekt".

Så, til mine lesere;
hvor du enn er og hvordan du enn har det;
jeg ønsker hver i sær GOD PÅSKE!

.