Takk

For knapt to uker siden skrev jeg om "showet" som "must go on", og etterlyste den drivkraften scenekunstnere får gjennom applaus og beundring etter gjennomførte forestillinger. Dette som en metafor til selve livet og en krevende helsehverdag.

Lite visste jeg da om at jeg selv skulle komme til å få bloggpris, cf-pris, gratulasjoner fra jobben og hilsener og blomster fra gode venner og arbeidsgiver kort tid etter. Nærmere "applaus" går det vel ikke an å komme i "real life" ! Jeg er utrolig takknemlig for alt dette og tar det til meg som en motivasjon til å fortsette "showet".

Hverdagen fikk plutselig litt farge på seg, tross en kropp som forsatt ikke vil "belønne" meg med bedre helse. Jeg takker for oppmerksomheten jeg har fått!

Tusen takk!

(blomsten er verd et tastetrykk for forstørrelse)
.

Interesseforeningsarbeid (NFCF)

Pga at jeg fikk tildelt CF-prisen i helga har jeg kommet til å mimre en del over det arbeidet jeg gjennom minst 20 år har vært med på i Norsk Forening for Cystisk Fibrose (NFCF). Det skal lite tankevirksomhet til får å se at jeg har fått være med på mye spennende og interessant gjennom disse årene. Og at arbeidet i foreningen har gitt meg verdifull kunnskap og kompetanse som jeg også har hatt utbytte av i jobben min.

Som ung student og nyinnflyttet til Oslo kom jeg raskt i kontakt med foreningen. Jeg ble med i styret for Østlandsregionen, som bl.a. arrangerte trivselshelger og turer til Tusenfryd. Jeg hadde ofte med påmeldinger å gjøre, og jeg søkte penger hos fylkesmenn mm. Jeg har "tigget" penger hos svartkledde vestkantdamer i Marialosjen til tv og data til Aker sykehus (før dette var standard på sykehusrom). Jeg var med å arrangere CF-Norden i Oslo, et spennende arrangement for foreningsmedlemmer og styremedlemmer i de nordiske landene. Senere ble jeg CF-foreningens CF-Nordens representant gjennom flere år. Jeg var med i oppstarten av å etablere foreningens likemannsordning og jeg var i noen få år likemann selv. Jeg ble etterhvert sekretær og nestleder i hovedstyret. Jeg har fått delta på flere internasjonale møter og medisinske konferanser som representant for foreningen. Jeg satt i arbeidsgruppen som la grunnlaget for opprettelsen av Norsk Senter for Cystisk Fibrose. Og jeg har fått mange anledninger til å fortelle og forelese for fagfolk og foreldre om hvordan det var å vokse opp, være ung og å bli voksen med CF.

Det har blitt mange reiser i inn -og utland i foreningssammenheng, det være seg styremøter, årsmøter, kurs og internasjonale fagkonferanser. En svært verdifull erfaring for en ung dame som etterhvert har blitt relativt voksen.

Minnene er mange og gode. Det har vært opplevelser, episoder, tivoli, hotellopphold, gode middager, nyttige foredrag, krevende diskusjoner og endel reint slit og arbeid. Jeg har blitt kjent med utrolig mange flotte mennesker gjennom foreningsarbeidet, jeg har fått gode CF-kollegaer/venner og samværet i foreningen har opplevdes som å være i en stor "CF-familie" Så hører det også med i bildet at alt for mange unge CF-ere har gått bort, det er den triste siden av saken. Det finnes foreldre rundt omkring i Norges land som jeg alltid vil huske, og det finnes minner og bilder av kjente og kjære medpasienter som alltid vil være i mitt hjerte.

Heldigvis har den medisinske utviklingen for Cystisk Fibrose vært relativt formidabel, og levekårene for CF-ere har dermed utviklet seg i positiv retning gjennom disse årene. Men det er fortsatt viktig at NFCF eksisterer som en sterk og aktiv interesseforening som jobber for å løse de problemer som vil finnes i forbindelse med CF og som kan spre saklig informasjon om sykdommen til pasienter, pårørende og fagmiljøer. Det er jeg sikker på at det vil være behov for i et helse-Norge som i økende grad vil preges av prioriteringer og økonomisk fokusering.
.

Flere priser

Siden dette er helgen for utdeling av utmerkelser og priser vil jeg gi

Blogging Wiht a Purpose - award videre til

Klara Dahle for hennes blogg "Klaras tanker".


Klara formidler på en totalt usminket måte CF-livets mange kriker og kroker og oppturer og nedturer på en måte som gir leserne stor innsikt i hvordan det kan være å leve med CF. Jeg tror at både friske folk, syke folk og fagfolk har mye å lære av det Klara formidler i sin blogg.

Hun har også et pågangsmot som det spruter av, tross en krevende hverdag. Klara berømmes derfor med prisen "Blogging with a purpose".


Samtidig vil jeg gi en "usynlig pris" til mennesker jeg kjenner som er "usynlige" helter i mer "usynlige" liv; i liv der heder og ære og utmerkelser ikke kommer seilende på en fjøl. Jeg har venner som gjør en fantastisk og imponerende innsats med å stå på for sin egen helse og sin hverdag og sine mer eller mindre synlige oppdrag og oppgaver. Og som bidrar i det stille til andre i mer "usynlige" former enn "vi "som kan eksponere oss i f.eks jobbliv, foreningsliv og bloggliv.

Åshilds "usynlige pris" er herved overrakt. Ta imot du som vet at dette gjelder DEG!

.

BEÆRET!

I går ble jeg tildelt CF-prisen 2008 av Norsk Forening for Cystisk Fibrose!

Prisen deles ut etter nominasjon som en anerkjennelse til en person som har gjort en ekstraordinær innsats for CF.

Juryen sier bl.a. at

"Åshild har vært tillitsvalgt i CF-foreningen i en årreke, først i Østlandsregionen, deretter i hovedstyret. I hovedstyret har hun blant annet lenge fungert som sekretær og nestleder. Den siste tiden har hun vært i valgkommiteen. Det å ha vært tillitsvalgt i en årrekke er ikke nok til å få CF-prisen. Det handler om hvordan Åshild har bidratt og med hvilke forutsetninger.

Åshild har en unik og meget verdifulle kombinasjon. Hun er sosionom og har CF. Med dette har hun en innsikt som er få forunt. Med sin faglige tyngde har hun et overblikk og en forståelse for det offentlige system og det offentliges tankegang, samtidig som overblikket gir henne en egen evne til å identifisere og formulere viktige prinsipielle spørsmål. Hun kan se en sak med autoritet og troverdighet både fra bruker- og samfunnsperspektiv. Hun er et ordensmenneske, og det er blitt sagt fra styremedlemmer hun har jobbet sammen med, at det Åshild sier hun skal gjøre, det gjør hun. Ting blir gjort, og det på en ordentlig måte. Hun har engasjert seg høyt og tydelig i mange spørsmål, og hun sier klart i fra når hun har en mening om noe, dette stadig i følge samtidige styremedlemmer. I en verden hvor stadig færre velger å engasjere seg, er slike mennesker gull verd.

Som voksen med CF vet hun hvordan hverdagen for denne gruppen arter seg. Hun vet hvordan det er å være CFer og å være syk, men karre seg på jobb drevet av stolthet og arbeidsglede... For CF-miljøet er det viktig med rollemodeller. Voksne CFere som viser at det går an å ha et meningsfullt voksent liv. Med sine over 40 år har hun vært en av de få i denne aldersklassen å se opp til. Med sin hang til kulturelle aktiviteter snarere enn til treningssentre, viser hun også at det er flere måter å leve et liv med CF på.

Årets CF-pris tildeles Åshild som en anerkjennelse for det arbeidet hun har gjort, og for å synliggjøre at det å være et så aktivt styremedlem gjennom mange år når man har CF er en bragd og ikke en selvfølge".

Jeg takker og bukker og er rørt og beæret!

Det varmer enormt å få en slik anerkjennelse for en innsats man har gjort. Jeg er glad for å ha kunnet få bidra for CF saken og jeg setter enormt stor pris på de mange flotte menneskene og vennene jeg har blitt kjent med gjennom foreningen.

Hjertelig takk!
.

BETUTTA

Jeg starta helga med å være betutta.

Beksvart, bekymret, betenkt.
Som du ser på bildet.

Norsk Forening for Cystisk Fibrose har sitt årsmøte denne helga. Og jeg skulle vært der, ikke her. I kanskje 20 år har jeg vært på disse møtene. I like mange år har jeg vært aktiv i styre og stell i foreningen. På disse samlingene får man faglig oppdatering og ikke minst treffe mange kjente gjennom mange år, som blir en slags "cf-familie". En familie jeg savner å treffe. Så tankene mine her vært der gjennom hele helgen. At helsa nå setter stopper for reising og møtesitting er leit. Jeg ville så gjerne vært med, vært der, møtt folk. Så jeg syns jeg hadde grunn til å være litt selvmedlidende betutta...
.

DRAUMEN

Det er den draumen me bær på
at noko vedunderleg skal skje,
at det må skje-
at tidi skal opna seg,
at hjarta skal opna seg,
at dører skal opna seg,
at kjeldor skal springa-
at draumen skal opna seg,
at me ei morgonstund skal glida inn
på ein våg me ikkje har visst um.

(Olav H. Hauge)
.

Blogging with a purpose - award

I dag har jeg mottatt utmerkelsen "Blogging with a purpose"-prisen fra Truls Zimmer http://trulszimmer.blogspot.com/. Jeg føler meg beæret!




Truls skriver om sin egen grunn for å blogge at "Da jeg selv var i en situasjon med usikker fremtid for noen år siden lette jeg etter mennesker som hadde erfaringen jeg kunne dra nytte av. Jeg fant dette".


"Nå vil jeg gjerne gi prisen videre. Og den som skal få den av meg er en av mine faste lesere, Spor av Åshild. Spor av Åshild er underveis på en vei hun ikke vet hvor ender. Men til tross for dette deler hun av sitt intellekt, sin livsvisdom og store livserfaring med sine lesere. Bloggen hennes er "ung" i og med at den ble unnfanget så sent som i begynnelsen av dette år. Personen bak Spor av Åshild har til alle tider vært en støtte for meg. Det er en glede å gi "blogging with a purpose" til Spor av Åshild".


Dette var veldig hyggelig! Tusen takk, Truls! Det er veldig godt å vite vi kan være til gjensidig støtte for hverandre og at det å dele av sine egne erfaringer og tanker kan være nyttig for andre å lese. Det er jo det jeg har et lite håp om for bloggen min.
.