Nye lunger til 16 år gammel CF-er

En CF-jente på 16 forteller i dag på sin blogg at hun har fått nye lunger! Er det ikke fantastisk! Når en så ung jente kan få en ny start, et forlenget liv og kanskje til og med et friskt liv, ja da er det vel opplagt at alle bør stille seg positive til å være donorer?


Jeg er så glad for at hun fikk nye lunger i tide! Jeg ønsker Catrine og hennes pårørende lykke til tiden i som ligger foran! Behandling og rehabilitering kan bli krevende, men vil helt sikkert lykkes for en som er så ung og har en kropp som ikke er helt nedslitt. Go girl, go!

.
.

Fokus på organdonasjon

Det nærmer seg Organdonasjonsdagen lørdag 23.oktober.

I den forbindelse rettes søkelyset mot organdonasjonssaken. Nrk Østlandssendingen hadde i går et bra innslag om organdonasjon. Innslaget finner du her. Stortingspolitiker Wencke Olsen (AP) forteller at det settes av penger til saken ved å gi Stiftelsen Organdonasjon 1 million ekstra for 2011. Det er flott!

Også helse-og omsorgsministeren oppfordrer befolkningen til å snakke om organdonasjon. I en pressemelding fra Helse-og omsorgsdepartementet uttaler  hun:

"Organdonasjon kan hjelpe flere mennesker å overleve. – Jeg vil derfor oppfordre alle til å ta stilling til organdonasjon. Det er gledelig at nye tall viser at stadig flere sier ja, men behovet er fortsatt stort, sier helse- og omsorgsminister Anne-Grete Strøm-Erichsen".

Per 1. oktober har det blitt transplantert 322 organer til 313 pasienter ved Oslo universitetssykehus, Rikshospitalet. Avslagsprosenten (pårørende som sier nei) har sunket fra 28 til 25 prosent og det har blitt gjennomført 75 donasjoner, som er det høyeste tallet noen sinne.


Mange donerer i dag en av sine nyrer til familiemedlemmer. Men det er stort behov for at flere stiller opp, sier Anne-Grete Strøm-Erichsen.


På tross av økningen i antall donasjoner stiger ventelistene til transplantasjoner. Dessverre dør pasienter på ventelisten fordi ikke nok organer er tilgjengelig.
¨

Fakta pr. 30.09.2010:

• 75 realiserte donasjoner (72)

• 345 organ transplantert til 313 pasienter (342 organ til 315 pasienter)

• 289 personer venter på en organtransplantasjon (284)

• Avslagsprosent pr 31.09.2010 er 25 % (28 %)

Tall i parentes pr. 3.kvatal 2009, kilde Oslo universitetssykehus.


Hvert eneste menneske som dør på ventelisten er ett for mye! Jeg kjenner mennesker som venter på nye lunger. Jeg vet at dette er tøffe mennesker som lever krevende liv. Det er mennesker som trengs i samfunnet vårt. Jeg kjenner mennesker som har fått sine liv forlenget og fornyet gjennom en transplantasjon. Slik jeg selv har fått det. Det at noen bestemte seg for å donere organ (enten det var donoren selv eller de pårørende som tok beslutningen) har gitt meg et mye mye friskere liv med framtidsutsikter og livsglede. Og det håper jeg at også de jeg kjenner som venter skal få oppleve.

Jeg håper at Organdonasjonsdagen vil føre til at enda flere tar positiv stilling til organdonasjon. Jeg tror at oppmerksomhet fra politikere og media påvirker folk. Bevisstgjør folk. At Facebookgruppen  til Stiftelsen Organdonasjon har over 170 000 medlemmer, sier mye om at unge folk er positive til organdonasjon. Det gir håp for alle som venter på nye organer pr. idag og for alle som skal komme til å vente en gang i framtiden.

DONORKORT kan du laste ned her. Du finner også donorkort på legekontoret og apoteket. Ta gjerne med deg flere og del ut til kjente og ukjente på din vei på Organdonasjonsdagen lørdag 23.oktober.

Mer om Organdonasjonsdagen finner du her. Rapport fra Oslo Universitetssykehus om organdonasjon og transplantasjoner pr. 3.kvartal 2010 finner du her.

.

Mitt kattehjerte er vemodig

Da jeg kom hjem fra Kielferja satt denne krabaten i hagen min. Dvs, den peip og skreik, gjemt innimellom gamle blomsterpotter i "rotehjørnet" på terassen. De som eier den bor etasjer over og fortalte at de ikke kunne få tak i den. Etter lirking og lokking med godbiter og krabbepostei ble kattungen på 15 uker mer trygg og spaserte litt rundt, dog ilende i hjemsel når jeg nærma meg. Greit nok å se tøff ut når zoomlinsa er minst 3 meter på avstand. Etterhvert drista kattungen seg inn til meg og jeg lukka døra igjen. Det er tross alt kuldegrader ute nå, og mer enn 3 netter ute ville nok bli i tøffeste laget. Inne fikk den mat og vann og jeg var avgårde og fikk lånt kattesand og et bastbur. Etter noen timer ble den husvarm nok til å legge seg til på sofaryggen.



Kattungen er barn av den kattemora som min Jesperpus og jeg i sin tid skrev kattehistorie om. Jeg ville så gjerne hatt katt, men måtte jo sende min nesten 16 år gamle Jesper til de evige jaktmarkeder pga at man ikke får ha katt som lungetransplantert. Med vemodig sinn fikk jeg omsider lokka kattungen inn på badet, og luredytta den inn i buret. Med store øyne så den på meg så jeg følte meg som verdens største sviker. Her hadde jeg lokka og gjort den trygg nok til både å spise, bæsje, snuse rundt og legge seg til god hvile i mitt hjem, og så gjør jeg sånn. Lurer den, slik den var redd for hele tiden. Men jeg hadde ikke noe valg. Jeg kan ikke ha ungen.

Jeg føler meg ikke trygg på at jeg ikke ser denne kattepusen igjen. Jeg frykter at verken kattemor eller matmor var spesielt begeistra for å få den igjen. De visste at den var hos meg og henta den ikke. Mitt kattehjerte lider. Men jeg har gjort det jeg kunne, jeg fikk den i hus og inn til dem som har ansvar for den. Det ble dagens prosjekt. Jeg håper den får en god framtid. Om jeg hadde kunnet så skulle jeg ha gitt den det... Mitt kattehjerte er vemodig i kveld.

.



.

Minicruise til Kiel

Nå har jeg vært på båttur til utlandet for første gang på mange år.
Med nytt pass og nye lunger.

Turen gikk til Kiel med Color Line. Skipet Color Magic var veldig fint, hotellromnivå på lugarene, herlig frokost i spektakulær matsal med utsikt over sjøen, flere butikker, ulike restauranter med ulikt nivå og underholdning på mange plan (bokstavelig talt), for unger, teenagers, voksne og eldre. Live musikk, nattklubb og pianobar, gratis show/musicals hver kveld. Behagelig atmosfære, lite sjøgang, fantastisk solnedgang og oppgang. Avreise kl. 1400 med retur kl 1000 to døgn etter. Med 4 timers opphold i Kiel (som ikke bød på den helt store shoppingrunden).

Det blir et helt lite samfunn ombord på et sånt skip. Utrolig mye som skjer og mye å oppleve på 2 små døgn. En virkelig fin avveksling fra hverdagen. Litt fornemmelse av luksus. For en relativt grei penge. Min niese, grandtantenevø (17) og jeg var heldige som fikk ha med 2 unger (11 og 13) gratis i høstferien.

Jeg har sett på disse båtene fra mitt stuevindu i mange år. De går hver eneste dag. Uten at jeg har reist med dem. Men nå blir det nok flere turer. Dette er en reise som egner seg for folk med alle slags funskjonsnivå. Den spreke kan benytte trimrom fremst i båten og danse all night long, den bedagelige kan sløve på lugaren til fantastisk sjøutsikt og ta seg en runde i butikkene eller restaurantene, og den som lite orker kan hvile og spise og bare slappe av. Jeg syns at turen er å anbefale for den som ønsker et enkelt og behagelig avbrekk fra hverdagen.

.

Kontrollert igjen

Det har gått 10 måneder siden transplantasjonen. I dag er jeg kontrollert iht. skjemaet for oppfølging av transplanterte på Rikshospitalet. Det var en enkel kontroll med pusteprøve, blodprøver og røntgen av lungene. Det var ikke noe nytt. Pustekapasiteten er fortsatt på 70%.

Jeg er utrolig takknemlig for at det går såpass bra med meg etter den tøffe starten jeg fikk. Jeg ser andre som har komplikasjoner som jeg slipper unna. Bank i bordet. Jeg sliter med mine smerter, men lungene duger og fraværet av infeksjon dag etter dag etter dag er bare vidunderlig fantastisk. Kontrasten til hvordan ting var i fjor på denne tiden er enorm. Så får det bare være at Ting Tar Tid, at det ikke er gjort på en to tre å stable en totalt nedkjørt kropp opp i normalt gjenge. Kropp og sinn skal hente seg inn etter år på felgen. Men det går rette veien, og da får det heller ta den tiden det tar. For nå har jeg tid å ta av. Tiden kommer.

.

10.10.10 Tiende i tiende i ti

Hytte- og skogsdøgn i Hemnes, Akershus. Bildene er dedikert til Klara som kjemper sitt livs kamp på sykehuset på sørlandet i påvente av en lungetransplantasjon. Neste høst Klara, da er det du som ser fargene og opplever høsten ute i naturen:

(bildene forstørres ved å klikke på dem)

FOR TRO

FOR HÅP

FOR KJÆRLIGHET

.

Høst I

Akkurat nå syns jeg høsten er vidunderlig vakker. Så vakker som en høst skal være, på sitt beste. Jeg har sansene vidåpne for vakkerheten. Jeg kan tusle rundt og se fargevellet. Se blader som faller, blomster som henger med hodene. Se trærne som byr på sine sterkeste fargekontraster, som blusser i rødt som om de blør for livet som snart skal i dvale. Se vinden ruske blader mot jorda, se regnet synke dem ned så forråtnelsen kan skje. Så jordsmonnet blir godt for neste vår.

Akkurat nå tør jeg å tro at det kommer en neste vår. Det gjorde jeg ikke i fjor på denne tida. Og ikke året før, heller. De siste høstene har jeg grudd meg noe aldeles forferdelig til mørket og kulda. Sett helsvart på hvordan jeg skulle greie meg og på hvordan jeg skulle få tida til å gå når livet blir mindre sosialt, når alle har nok med sitt i mørke jobbehverdager, når det blir mer inneliv. Når det blir et kav å ta seg ut i kulde og snø. Når det ikke var noen visshet om noen ny vår og eller sommer.

Akkurat nå kjenner jeg også riktignok et snev av uro for snø, bilkaos, kulde, tette bihuler og småastmatiske lunger. Men jeg har overskudd til å tenke at jeg kan gjøre noe utav mørketida. Jeg kan pusle med alle bildene jeg har tatt på turer i sommer og i høst, jeg kan se film, lære meg mer data, se på tv, kan skje gå på et kurs. Overskuddsting. Ikke de store tingene fra det store overskuddet, men de små, hverdagslige tingene. Ting som gjør at tida går. At tida bare går. Det gjorde den ikke før. Da stod tiden stille. Tiden var uutholdelig langsom om høsten. Tiden var bare bekymring om høsten. Derfor ble vakkerheten uvesentlig og fikk ikke så mye fokus.

Derfor setter jeg ekstra stor pris på høstens vakkerhet i år.

.