GOD PÅSKE

I dag har telleren på bloggen min passert 1000 treff.
På ca. 9 uker.

Godt å vite at det er noen der ute som leser det jeg skriver.

Jeg ønsker dere som skal avgårde på påskeferie

en riktig GOD TUR!

Og til alle andre: GOD PÅSKE!

.

Hjemme

A Home
Wihtout A Cat
Is
Just A House

står det på døra mi.
Altså er hjemmet mitt der pusen er.

Nå er jeg hjemme.
Hjemme er hverdag.

Men først er det påskeferie.
Hjemme, med besøk.
Da blir det litt mindre hverdag.
.

Farvel til Catosenteret

Nå har jeg vært 4 uker her på Catosenteret og i morgen skal jeg hjem. Det har vært veldig godt å være her. Det har vært som en skikkelig god pustepause fra hverdagen, som en slags ”ferie” og "time out" fra real life. Fordi alt er trygt og godt her, jeg er omgitt av gode fagfolk, jeg kan selv velge om jeg vil ha folk rundt meg eller være i fred på rommet, jeg får god og sunn mat regelmessig og jeg får bruke kreftene utelukkende på å gjøre ting som styrker meg og bygger meg opp. Det har ikke vært noe latmannsliv her nede. Jeg har jobbet det jeg har kunnet med fysiske aktiviteter, og jeg har vært sosial ved hvert eneste måltid hver dag i en hel måned. Men jeg har sluppet hverdagens strev og kav og å være i konstant ”alarmberedskap” iht. infeksjoner som jeg er hjemme. Og mest av alt; jeg har sluppet kontakt med Ullevål i 4 hele uker! Det har vært den største lettelsen for meg.

Men livet kan ikke leves her, så jeg får brette opp ermene med de kreftene jeg knapt har atter en gang. Og være glad for at det i det minste går mot vår ute.

http://www.catosenteret.no/
.
.

To more than I can be

Noen dager er så tunge at det er vanskelig å holde motet oppe. Så tunge at det kjennes som om det ikke er noe igjen av det som er meg. Gang på gang har jeg fått hjelp av gode mennesker rundt meg til å holde ut, klare litt mer, klare en dag til. Til å hente fram krefter i meg som jeg ikke trodde fantes. Disse gode menneskene vil jeg hylle med disse ordnene:

You raise me up, so I can stand on mountains;
You raise me up, to walk on stormy seas;

You raise me up...

To more than I can be.

http://www.youtube.com/watch?v=6OKhMSauxD4
(fra Brandon Graham/Rolf Løvland "You Raise Me Up")
.

OPP OG NED

Etter gårsdagens opptur kom nedturen idag. Smertene etter konsert og kjøring tok nattesøvnen fra meg. Infeksjonen i lungene er på vei opp. Så jeg var sjanseløs til å delta på gode venner sin 8.mars-fest idag. Fester hos dem, med nydelige borddekorasjoner, deilig mat og drikke og koselige folk, verdsettes høyt å være med på. Men i dag var batteriet tomt. Jeg måtte melde pass. Og det sitter alltid svært langt inne. Å melde pass. Spesielt når det er til noe hyggelig jeg har gledet meg til. Noe som skal gi inspirasjon til livet og hverdager. Da er det ikke lett å melde pass.

Så jeg får vel bare konstatere at denne berg- og dalbanen surrer og går akkuarat som den selv vil. Og ikke som jeg vil, ikke i det tempoet jeg vil. Jeg er nesten helt uten kontroll. Enten jeg liker det eller ikke. For i dette livet er det ikke jeg som styrer joysticken. Jeg må bare henge med, så godt jeg kan. Og håpe på at etter nedturer vil det på ett eller annet tidspunkt komme oppturer. Det håper jeg på. Om igjen og om igjen.
.

Om igjen for første gang

I går tok jeg et stort modig steg.

Jeg kjørte i beksvart regnmørke mutters alene til Ski på konsert med Anne Grete Preus. Hele fjoråret har jeg hatt maksimalt lyst til å gå på alle hennes konserter, men hver eneste gang har jeg vært for dårlig. Men i går var det overkommelig. Og da måtte jeg gripe sjansen og være spontan. Jeg fikk plass på bakerste benk, romslig for meg selv, så jeg kunne sitte på stolen og oppå stolen og se alt. Og synge med i alle tekstene jeg kan på rams. Hver eneste tone gikk gjennom marg og bein i meg. Hvert eneste ord la seg som balsam rundt sjelerøttene mine. Jeg levde meg totalt inn i musikken og lot den fylle kroppen min med rytme og bevegelse. Preus var flott som fy, om enn ordknapp og kanskje ikke så strålende som ellers. Bandet hadde skikkelig rocketrøkk og lyssettingen forsterket lydinntrykkene. Poesien i tekstene bergtok meg, om igjen. Vakre trekkspilltoner fra Kristin Skaare gjorde prikken over i-en. En opplevelse til å leve en stund på.

De som er opptatt av gjennomtenkte og velformulerte ord anbefales varmt å høre på hennes plater.

I marsdagens stille sorte trær
Aner jeg en skygge av liv
Og plutselig spirer det i meg
en drøm som var død og stiv
Jeg fylles av den største glede
det er min egen sang
Jeg hører våren komme
om igjen, for første gang

Om igjen for første gang
Ny og fri
Om igjen for første gang
Den uforklarlige

Magi

I kyssets korte evighet
Der nye verdener kan bli til
Og sølvbuen spennes mellom to
Som våger å gå seg vill
Og vi kan gjennom hele livet
Høre sølvbuens sang
Når kjærligheten kommer
Om igjen for første gang

http://www.annegretepreus.no/

.

Usagte ord

Det motsatte av hjertespråk må vel kanskje være kald taushet.
Den tausheten som ikke er god.
Ord som aldri ble sagt, ord som ble tiet ihel.

Under teppet

Etter å ha støvsugd under teppet i stua,
var støvsugerposen fylt av usagte ord.

(mimosa på http://www.forfatterbloggen.no/)
.